intendant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; intendanten, intendanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intendanten
ubestemt form flertall
intendanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[int(ə)nda´nt]
ETYMOLOGI
fra latin intendens (genitiv intendentis) presens partisipp av intendere 'overvåke'; jf. fransk intendant, tysk Intendant
BETYDNING OG BRUK
1
forvalter av (særlig større) offentlig eller privat eiendom
; bestyrer, leder av et museum e.l.
EKSEMPEL
-
slottets intendant
SITAT
-
intendanten for galleriet
2
funksjonær som ordner med fordeling av kontorer, møbler
o.a.
3
tilsynsmann, økonom ved en institusjon
SITAT
-
han presenterte seg som intendant ved Institutt for antikvariske bøker(Tom Egeland Lasaruseffekten 69 2017)
4
militærvesen, ofte som annetledd i sammensetning
offiser med ansvar for forsyninger av proviant, drivstoff
o.a.