Det Norske Akademis Ordbok

intelligibilitet

intelligibilitet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; intelligibiliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intelligibiliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[int(ə)ligibilite:´t], [inteligibilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. fransk intelligibilité, se intelligibel og -itet
BETYDNING OG BRUK
det å være intelligibel
; forståelighet
; fattbarhet