intelligibilitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; intelligibiliteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intelligibiliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[int(ə)ligibilite:´t], [inteligibilite:´t]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
det å være intelligibel, forståelig
; forståelighet
; fattbarhet