insuffisient
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insufisie´nt]
ETYMOLOGI
fra senlatin insufficiens (genitiv insufficientis); jf. in- og suffisient; jf. tysk insuffizient, engelsk insufficient
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
utilstrekkelig
; mangelfull
2
medisin, om organ eller person
som ikke fungerer tilfredsstillende
; svekket
SITAT
-
hvor mange ganger tror du ikke jeg på det instendigste har frarådet at sterkt psykotiske og somatisk insuffisiente blir sendt hit?
3
jus, bedriftsøkonomi, om
bedrift, virksomhet
som er i underbalanse, som har mer gjeld enn verdier
| se også insolvent
SITAT
-
forlaget [må] antas å være insuffisient, ja sannsynligvis insolvent(Morgenbladet 1968/247/2/2)