suffisient
adjektiv
BØYNINGsuffisient 
nøytrum
suffisient
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sufisie´nt]
ETYMOLOGI
fra latin sufficiens (genitiv sufficientis), presens partisipp av sufficere 'være tilstrekkelig, strekke
til'; jf. tysk suffizient, engelsk sufficient
BETYDNING OG BRUK
handel, økonomi, sjelden
SITATER
-
regjeringen burde ha skjønt at Handelsbanken ikke var solvent (suffisient)(Dagen 31.03.1927/4)
-
selskapets styre konkluderte så sent som 15. april i år at selskapet var både solvent og suffisient(Finansavisen 14.02.1998/12)