Det Norske Akademis Ordbok

instrumentasjon

instrumentasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[instrumentaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk instrumentation, verbalsubstantiv til instrumenter; se instrumentere
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 det å instrumentere(s)
SITATER
  • søkeren ønsket å skolere seg videre i instrumentasjon for å kunne skrive for større besetninger
     (Bergens Tidende 25.10.2015/41)
  • eksamen består … i instrumentasjon og dirigentteknikk
     (Sunnmørsposten 09.05.2016/29)
2 
musikk
 fordeling av stemmene i et tonestykke mellom orkesterets forskjellige instrumenter
; måte som et musikkstykke er instrumentert på
SITATER
  • saa simpel som hans [Joseph Haydns] instrumentation end er, saa forstaar den dog saa fortræffelig at personnificere instrumenterne
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 173)
  • [symfonien] er meget vakker, … med en spennende instrumentasjon
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • [musikken er] rammet inn av svært gode arrangementer og instrumentasjoner
     (Østlands-Posten 31.05.2008/25)
2.1 
bearbeidelse av et tonestykke (for sang, piano, soloinstrument) for orkester