instruktor
substantiv
BØYNINGen; instruktoren, instruktorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
instruktoren
ubestemt form flertall
instruktorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[instru´ktor]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
om tidligere sovjetiske forhold
funksjonær av laveste rang i den kommunistiske sentralkomiteen
SITAT
-
selv en vanlig instruktor kan bli forfremmet og utplassert som vise-minister, sjef for et større forskningsinstitutt eller parti-leder i provinsen