institusjonere
verb
BØYNINGinstitusjonerte, institusjonert, institusjonering 
preteritum
institusjonerte
perfektum partisipp
institusjonert
verbalsubstantiv
institusjonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[instituʃone:´rə]
ETYMOLOGI
til institusjon
BETYDNING OG BRUK
sjelden
; formalisere
SITATER
-
stabiliseringen og institusjoneringen av det regime som Stalin overlot sine efterfølgere(Farmand 1969/50/23/1)
-
de fire borgerlige partienes representanter i stortingskomitéene har et utstrakt samarbeid, selv om det ikke er institusjonert(Arbeiderbladet 1971/271/4/2–3)