Det Norske Akademis Ordbok

instabilitet

instabilitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; instabiliteten, instabiliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
instabiliteten
ubestemt form flertall
instabiliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[instabilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin instabilitas (genitiv instabilitatis); jf. instabil og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være instabil
; ustabilitet
; svingning
 | til forskjell fra stabilitet
EKSEMPEL
  • politisk instabilitet
SITATER
  • instabiliteten i de yngre menns tilstand
     (Ingjald Nissen Det absolutte monogami 36 1976)
  • den eneste stabile tilstanden er tilstanden av instabilitet
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • opphevelsen av … loven førte til en instabilitet i systemet som var i ferd med å framtvinge et sammenbrudd
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)