Det Norske Akademis Ordbok

inspirator

inspirator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; inspiratoren, inspiratorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inspiratoren
ubestemt form flertall
inspiratorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inspira:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin inspirator; jf. inspirere og suffikset -ator
BETYDNING OG BRUK
litterært
 noe(n) som inspirerer, tilskynder (andre) (til noe)
; noe(n) som tjener som inspirasjon
SITATER
  • [Jesus kan] være en inspirator til etisk liv og handling
     (Jacob Jervell Den historiske Jesus 16 1962)
  • Goethe skrev at nest etter Shakespeare og Spinoza anså han Linné som sin største inspirator
     (Dag O. Hessen Carl von Linné LBK 2000)
  • han var min muse, inspiratoren for alt det jeg skrev
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • hvordan kan jeg i det hele tatt skrive en bok om leserhenførelse uten å gi Tove Ditlevsen, min aller sterkeste inspirator, et eget kapittel?
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • blant disse [anarkistiske] unge menneskene blir Jens Bjørneboe en inspirator og helt
     (Tore Rem Født til frihet 387 2010)