inspektor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inspektoren, inspektorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inspektoren
ubestemt form flertall
inspektorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inspe´ktor]
BETYDNING OG BRUK
foreldet, skolevesen
person (lærer) som har inspeksjon
; person som påser at orden og reglement overholdes