inskripsjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inskripsjonen, inskripsjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inskripsjonen
ubestemt form flertall
inskripsjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inskripʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin inscriptio (genitiv inscriptionis), verbalsubstantiv til inscribere, se inskribere;
jf. tysk Inskription, fransk inscription, engelsk inscription
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
det å innskrive(s)
; immatrikulering
2
inngravert påskrift
; innskrift
SITATER
-
[tittelen «Kreditorer»] kunde vist staa som inskription over mange inklinationsægteskaber
-
[visittkortet] bar følgende inskription i ophøiet staaltryk: Ingeniør William Barrat, International storforbryder
-
inskripsjonen på gravsteinen vil bli stående i generasjoner(Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
-
sjeldne og gamle saker, ofte gravert med koran-linjer eller andre inskripsjoner(Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)