insistens
substantiv
BØYNINGen; insistensen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
insistensen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insiste´ns]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
det å insistere (på noe)
; bestemt hevdelse, fastholdelse (av noe)
SITAT
-
dikteren må velge et felt, et emneområde, et handlingsforløp, og innenfor dette igjen stadig gjøre nye valg og fordele vekt og insistens for å fremheve de kvaliteter som for ham er det vesentlige og mest reelle i virkelighetsopplevelsen