inseminering
substantiv
BØYNINGen; insemineringen, insemineringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
insemineringen
ubestemt form flertall
insemineringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insemine:´riŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til inseminere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
veterinærfag, medisin
SITATER
-
resultatene av første inseminering for flere tusen purker viste en drektighet på 50%(Drammens Tidende 1958/265/9/1)