inseminør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inseminøren, inseminører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inseminøren
ubestemt form flertall
inseminører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inseminø:´r]
ETYMOLOGI
avledet av inseminere med suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
veterinærfag, medisin
| jf. semintekniker
SITAT
-
så snart bonden merker at kua er brunstig, må jeg komme og plassere sæden, sier inseminøren(Stavanger Aftenblad 01.08.2009)