inseminator
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inseminatoren, inseminatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inseminatoren
ubestemt form flertall
inseminatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insemina:´tor]
ETYMOLOGI
avledet av inseminasjon med suffikset -ator
BETYDNING OG BRUK
veterinærfag, medisin
person som foretar inseminasjon
| jf. semintekniker
SITAT
-
Aksel Sandemose Årstidene 4/5 1951–1955