inokulere
verb
MODERAT BOKMÅLinokulerte, inokulert, inokulering 
preteritum
inokulerte
perfektum partisipp
inokulert
verbalsubstantiv
inokulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inokule:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
2
medisin, foreldet
gjennom risp i huden pode inn materie fra blemmer forårsaket
av kopper for å fremkalle immunitet
mot sykdommen
EKSEMPEL
-
inokulere en person
SITATER
-
en kone, som havde en eneste søn, fik isinde at inoculere barnet
-
overført– Heredias kniv var forgiftet, mumlet han. Den har stjaalet min kraft, den har inokulert angsten i mit blod!
-
før vaksineringen mot kopper var innført hos oss som verneråd mot denne farlige sykdom, var lægene kommet på den tanke å inkoluere, d. v. s. pode inn, sykdomsstoff (materie) fra en som hadde koppene i mild grad, på en frisk