inokulasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inokulasjonen, inokulasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inokulasjonen
ubestemt form flertall
inokulasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inokulaʃo:´n], [inåkulaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin inoculatio (genitiv inoculationis) 'innplanting', verbalssubstantiv til inoculare; se inokulere
BETYDNING OG BRUK
1
hagebruk
det å inokulere, dvs.
sette en avskåret knopp på en grunnstamme og få den til å gro fast
og vokse videre der
2
medisin
innføring av mikrober, giftstoff e.l. i en levende organisme
(for å studere mikrobenes vekst og utvikling, deres sykdomsfremkallende
evne, virkningen av giftstoff på organismen eller hvordan immunreaksjon
stimuleres)
SITATER
-
mine forældre [var] usikre om jeg efter inoculationen havde havt børnekopper(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 60)
-
for å overbevise skeptikerne begynte han [dvs. Johan Nordahl Brun] med inokulasjon eller koppeinnpoding på sine egne barn
-
på slutten av 1700-tallet ble det forsøkt inokulasjon, der friske barn fikk gnidd inn sårmateriale fra koppesyke i forsøk på å beskytte mot kopper(tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 07.09.2023)