innvier
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; innvieren, innviere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innvieren
ubestemt form flertall
innviere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
person som innvier noe
SITAT
-
[Holberg er] indvieren af et nyt aarhundrede paa alle aandslivets omraader