Det Norske Akademis Ordbok

innvending

innvending 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; innvendingen, innvendinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innvendingen
ubestemt form flertall
innvendinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av innvende med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å innvende
; ytring, uttalelse som føres i motstrid med noe
; protest
; innsigelse
EKSEMPEL
  • komme med innvendinger
SITATER
  • derfor kom jeg da jeg ble budsendt, uten å gjøre innvendinger
     (Apg 10,29)
  • [det begynte] at rejse sig betænkeligheder og indvendinger mod theatret
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 260)
  • jeg var bange for, du skulde gøre indvendinger
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 162 1877)
  • ingen indvendinger, Betty, det blir, som jeg har sagt
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 118 1877)
  • uten innvendinger lot jeg ham ta meg med til en venn
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)
  • han kunne ofte høre innvendingene hennes når han hadde en tanke i hodet
     (Arne Lygre Tid inne 192 2004)
  • hun har ingen innvendinger, ingen motforestillinger
     (Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)