Det Norske Akademis Ordbok

innvandrer

innvandrer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; innvandreren, innvandrere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innvandreren
ubestemt form flertall
innvandrere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av innvandre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som er innvandret til et land
; immigrant
EKSEMPLER
  • førstegenerasjons innvandrere
  • annengenerasjons innvandrere
SITATER
  • ikke ved at opgi sit eget blir indvandrerne amerikanere
     (C.J. Hambro Taler 43 1931)
  • det er … mye vanskeligere for innvandrere å skaffe seg jobb enn for nordmenn
     (Khalid Hussain Pakkis 15 1986)
  • flertallet i undersøkelsen mente at innvandrere beriket det kulturelle livet
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
  • finnskognavnet … speiler arven etter de skogfinske innvandrerne som ryddet boplasser i grensetaktene mellom Sverige og Norge en gang tidlig på 1600-tallet
     (Rolf Sørensen Reiser på Finnskogen I 2006)
2 
(uønsket) dyr eller plante som har spredt seg fra et annet land eller område
SITATER
  • [han] er på sporet av en mårhund, en uønsket innvandrer i Norge
     (Dagsavisen 27.04.2010/34)
  • «norsk» gran er egentlig ikke norsk, men «innvandrer» østfra
     (VG 07.12.2013/45)