Det Norske Akademis Ordbok

inntrenger

inntrenger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; inntrengeren, inntrengere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inntrengeren
ubestemt form flertall
inntrengere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i`ntrengər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av trenge inn eller inntrenge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som trenger seg inn (på en annens område, territorium)
SITATER
  • landet selv … har bredt leie for den store, smilende indtrænger
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 86)
  • regjering og storting kom seg ut av hovedstaden før de tyske inntrengerne fikk tatt dem til fange
     (Othar Lislegaard og Torbjørn Børte Skuddene som reddet Norge? 7 1975)
  • den maskerte inntrengeren hadde nok med å binde oss
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)
  • de innfødte angrep enhver inntrenger
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)
  • jeg følte meg som en inntrenger
     (Jan Mehlum Det annet kinn LBK 1999)
  • jeg var en inntrenger som ikke hadde noe i huset å gjøre
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
     | jf. trenge seg på
2 
infiltratør
SITAT
  • de pakistanske inntrengeres hovedoppgave var å myrde pro-indiske ledere
     (Aftenposten 1965/363/22/5)