Det Norske Akademis Ordbok

infiltratør

infiltratør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; infiltratøren, infiltratører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
infiltratøren
ubestemt form flertall
infiltratører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infiltratø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av infiltrere med suffiksene -at og -ør; jf. infiltrator
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, politikk
 person som driver med infiltrasjon
; infiltrator
SITATER
  • heftige kamper mellom indiske styrker og pakistanske infiltratører
     (Aftenposten 1965/362/1/8)
  • raidet var en hevnakt for en strøm av sabotasjeaksjoner som arabiske infiltratører fra Jordan har gjennomført
     (Dagbladet 1968/281/1/6)
  • i norsk næringsliv gjør det seg for tiden gjeldende en viss frykt for at infiltratører skal få et visst innpass på arbeidsplassene
     (Per Øyvind Heradstveit Spionasje og infiltrasjon i industrien 148 1976)