inntreffe
verb
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet eller spøkefullt
komme frem
; ankomme
SITAT
-
han var indtruffet om morgenen
2
finne sted
; hende
SITATER
-
der hvor ulykken inntraff holder veivesenets folk på [å] utbedre veien(Aftenposten 1933/422/1/1)
-
døden inntraff momentant(Dagbladet 1933/160/9/2)
-
noe hadde inntruffet som hadde utvisket hele mitt forhold til ham(Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
2.1
i adjektivisk perfektum partisipp
inntruffen
som har skjedd
EKSEMPEL
-
inntrufne omstendigheter
UTTRYKK
det inntrufne
det som (nettopp) har skjedd
-
de beklaget det inntrufne(Thomas Lundbo Synkere og svevere 255 2010)
-
jeg vurderte alvorlig å ringe henne for å fortelle om det inntrufne(Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)