Det Norske Akademis Ordbok

inntreffe

inntreffe 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk eintreffen; jf. treffe
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller spøkefullt
 komme frem
; ankomme
SITAT
  • han var indtruffet om morgenen
     (Peter Egge Hjærtet 177 1907)
finne sted
; hende
SITATER
  • der hvor ulykken inntraff holder veivesenets folk på [å] utbedre veien
     (Aftenposten 1933/422/1/1)
  • døden inntraff momentant
     (Dagbladet 1933/160/9/2)
  • noe hadde inntruffet som hadde utvisket hele mitt forhold til ham
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
inntruffen
 som har skjedd
EKSEMPEL
  • inntrufne omstendigheter
UTTRYKK
det inntrufne
det som (nettopp) har skjedd
  • de beklaget det inntrufne
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 255 2010)
  • jeg vurderte alvorlig å ringe henne for å fortelle om det inntrufne
     (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)