Det Norske Akademis Ordbok

innstramme

innstramme 
verb
MODERAT BOKMÅLinnstramning, innstramming
verbalsubstantiv
innstramning, innstramming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´n:stramə]Uttale-veiledning
BETYDNING OG BRUK
1 
stramme inn
; gjøre (regel, ordning e.l.) strammere, strengere
SITATER
  • i adjektivisk presens partisipp
     
    disse tiltak [vil] måtte virke kraftig innstrammende på den amerikanske økonomi
     (Farmand 1968/28/16/1)
     | føre til redusert økonomisk aktivitet
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    de innstrammede sikkerhetsforordningene
     (Billedbladet NÅ 1975/nr. 41/29)
  • retningslinjene for fordeling av skjønnsmidlene innstrammes
     (Norges offentlige utredninger 1996:1/200)
  • disiplinen i skolen ble innstrammet
     (Anton Smith-Meyer Forsoning i vår tid, 1945–1980 163 2000)
2 
især i (adjektivisk) perfektum partisipp
 gjøre (fremstilling, komposisjon) strammere, kortere (ved fjerning av overflødige elementer)
SITATER
  • [filmen] er innstrammet til 25 minutter
     (Bergens Arbeiderblad 22.05.1964/9)
  • den endelige, innstrammede utformingen
     (Per Amdam Bjørnstjerne Bjørnson I 149 1993)