Det Norske Akademis Ordbok

innskrift

innskrift 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Einschrift; jf. latin inscriptio
BETYDNING OG BRUK
1 
noe (meddelelse, sentens e.l.) som er skrevet (risset, malt, trykt) inn i, på noe
; inskripsjon
SITATER
  • da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’
     (Apg 17,23)
  • [en sølvpokal] hvis indskrift vilde blive gal
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 203)
  • et stort transparent med indskrift: «Leve Karsten Bernick, vort samfunds støtte!»
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 188 1877)
     | i sceneanvisning
  • innskriftene på gravsteinene på kirkegården
     (Peter Egge Minner fra tiden omkring århundreskiftet 108 1950)
  • forestillingen om en Liber Mundi – Verdens bok, som bærer det oversanseliges og hinsidiges innskrift
     (Karin Gundersen Allegorier 29 1999)
2 
skrifttegn fra eldre tid innrisset, innhugget, malt, tegnet på hardt materiale (stein, metall, tre e.l.)
 | jf. runeinnskrift
EKSEMPEL
  • en utgave av latinske og greske innskrifter
SITAT