innskrenkning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; innskrenkningen, innskrenkninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innskrenkningen
ubestemt form flertall
innskrenkninger
UTTALE[i´nskreŋkniŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til innskrenke, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1
det å innskrenke(s)
SITAT
-
selve innskrenkningen av muligheten til nytelse forhøyer dets verdi
2
noe som innskrenker
; begrensning
; restriksjon
SITATER
-
fattigdommens savn og indskrænkninger
-
samfunnet så seg nødt til å legge innskrenkninger på friheten hans(Thomas Lundbo Synkere og svevere 54 2010)
3
nedbemanning
; nedskjæring
SITATER
-
innskrenkninger ved parkvesenet i vinter(Dagbladet 1933/278/12/1)
-
en fusjon som kan føre til nedleggelser og innskrenkninger
-
oppsigelser, innskrenkninger og permisjoner