Det Norske Akademis Ordbok

innringer

innringer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av ringe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som ringer inn, dvs. kontakter sentral instans på telefon eller formidler noe på telefon
SITATER
  • stemmen til en innringer som … er tatt opp på bånd hos Kriminalpolitisentralen i Oslo
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
  • radioverten som har fått en innringer på telefonen
     (Lars Petter Sveen Kunsten å stamme – uten at noen merker det 97 2022)