Det Norske Akademis Ordbok

innramning

innramning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; innramningen, innramninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innramningen
ubestemt form flertall
innramninger
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTinnramming
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til innramme, avledet med suffikset -ning eller -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å innramme(s)
2 
noe som danner ramme om noe
; ramme
SITATER
  • ansiktet … ble enda mindre og enda blekere på grunn av dets innramning av mørke, hengende korketrekker-lokker
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 169 1954)
  • [vi] selger innramminger til sterkt rabatterte priser
     (iTromsø 08.09.2015/29)
2.1 
overført
 noe som danner en ramme om, sammenheng for, avgrensning av noe
SITAT
  • plutselig [under pandemien] ble statlig politikk den viktigste innrammingen av livet
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 20 2022)