Det Norske Akademis Ordbok

innlevelse

innlevelse 
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til innleve, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å leve seg inn (i), gå sterkt opp (i noe)
SITATER
  • innlevelsen i selve tidsånden
     (Ingrid Lindbäck Langaard Edvard Munch. Modningsår 175 1960)
  • innlevelse i og følelse for naturen
     (Dag O. Hessen Natur 30 2008)
  • «det bodde en underlig gråsprengt en,» begynte hun, med nerve og innlevelse
     (Karin Sveen Klassereise 191 2000)
  • innlevelse nok til å forstå hva det dreier seg om
     (Kari Bøge For alt jeg vet 312 2000)
  • jeg var fast bestemt på å lytte til ham med alt jeg hadde av innlevelse og menneskekunnskap
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
  • vi vil aldri ha komplett innlevelse i en annens tanker og følelser
     (Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd (red.) Etisk skjønn i forskning 58 2015)