Det Norske Akademis Ordbok

innleve

innleve 
verb
MODERAT BOKMÅLinnlevelse
verbalsubstantiv
innlevelse
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
innleve seg
 leve seg inn i
; engasjere seg
SITATER
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    så dyktig og innlevd gjør han [dvs. skuespilleren] det at en kan tale om et gjennombrudd
     (Friheten 16.10.1958/2 Martin Nag)
  • hans evne til å innleve seg i alt menneskelig
     (Jens Bjørneboe Om teater 190 (1960))
  • i adjektivisk presens partisipp
     
    evnen til å gi omsorg – i betydningen være empatisk, nær og innlevende
     (Brit Denstad og Lars Inge Terum (red.) Omsorgsyrkene 36 1985)