innleiring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; innleiringen, innleiringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innleiringen
ubestemt form flertall
innleiringer
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
2
noe som er innleiret
; innleiret lag, element e.l.
EKSEMPEL
-
innleiringer av kull
SITAT
-
andre stener igjen har fremmede indleiringer