Det Norske Akademis Ordbok

innlatelse

innlatelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; innlatelsen, innlatelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innlatelsen
ubestemt form flertall
innlatelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nlat(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til innlate, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 det å innlate seg (med, på)