Det Norske Akademis Ordbok

innkallelse

innkallelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; innkallelsen, innkallelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innkallelsen
ubestemt form flertall
innkallelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til innkalle, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, sjelden
 det å innkalle(s), bli kalt, ropt inn
SITAT
  • hver gang sier han etternavnet hans når han kommer i hanemarsj mot klassen. Men av og til vegrer Georg seg for å motta von Kroghs muntlige innkallelse, han later som om han ikke hører den
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 158 1997)
2 
det å innkalle(s)
EKSEMPEL
  • innkallelse til forliksmegling
SITATER
  • innkaldelse i mortifikasjonssak
     (Aftenposten 1934/462/14/1)
  • en innkallelse til helsestasjonen på Sagene
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
3 
dokument hvor en person innkalles
SITATER
  • en dag [kom] en politimand med indkaldelse til pige Ovidia Emmerentzia Desideria Maihaugen
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 102 1923)
  • [hun] bladde gjennom postbunken … Regninger og en innkallelse til møte i borettslaget
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)