Det Norske Akademis Ordbok

inngrense

inngrense 
verb
Informasjon
BØYNINGinngrensing, inngrensning
verbalsubstantiv
inngrensing, inngrensning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd grense
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 merke ut eller innsnevre (noe) med markerte grenser
; plassere (noe) innenfor bestemte grenser
 | jf. avgrense og innsnevre
SITAT
  • avistegningen er en inngrenset uttrykksform
     (Verdens Gang 05.11.1947/3)
2 
sjelden
 danne, utgjøre grense omkring (noe)