grense
verb
MODERAT BOKMÅLgrenset, grenset, grensing 
preteritum
grenset
perfektum partisipp
grenset
verbalsubstantiv
grensing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gre`nsə]
ETYMOLOGI
avledet av grense
BETYDNING OG BRUK
danne grense
UTTRYKK
grense opp til
ha grense sammen med
; støte opp til
-
hans eiendom grenser opp til min
grense (opp) mot
ha grense sammen med
; ligge på grensen til
-
på hejen inde, hvor ødemarken grænser op mod Lomb
-
[de grusomme] drapene grenser opp mot rovmord(lovdata.no 09.11.2016)
grense til
1
ha grense sammen med
; støte opp til
-
provinsen Haijja, som grenser til Saudi-Arabia(NTBtekst 21.05.2015)
2
nærme seg sterkt
; ha en sterk likhet med
-
hans frekkhet grenser til det uforskammede
-
landets tjenestemænd straaler av … en ofte til ondskap grænsende retskaffenhet
-
en til vishet grændsende sansynlighet
-
toleransen er så stor at den grenser til feighet
grense av
avgrense
; sette grenser for
-
fortauene er grenset av med autovern(varingen.no 10.05.2013)