Det Norske Akademis Ordbok

inngjerding

inngjerding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; inngjerdingen, inngjerdinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inngjerdingen
ubestemt form flertall
inngjerdinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gjerde inn, inngjerde, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å gjerde inn, sette gjerde rundt noe
inngjerdet område
; innhegning
EKSEMPEL
  • inngjerding for dyr
SITAT
  • Snorre red forbi den åpne stallen som var omgitt av en romslig inngjerding til vinterbruk
     (Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)