Det Norske Akademis Ordbok

innfølelse

innfølelse 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nføl(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til føle seg inn og innføle seg, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å føle seg inn (i noe)
; sympatisk innlevelse
SITATER
  • foruten innfølelse og forståelse krever skolesituasjonen praktisk sans og sunn fornuft
     (Torstein Harbo og Reidar Myhre Pedagogisk psykologi II (1968) 341)
  • vennskapet mellom de tre er skildra med en innfølelse og varme som er sjelden vare i norsk litteratur
     (Øystein Rottem Fantasiens tiår 308 1990)