innfødt
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt innfǿddr; jf. tysk eingeboren, etter latin indigena; i denne betydningen jf. engelsk native
BETYDNING OG BRUK
1
om person
som er født og oppvokst på et bestemt sted
EKSEMPEL
-
den innfødte befolkning på Hvaler
1.1
sjelden, om plante, produkt e.l.
som har sitt voksested, produksjonssted, hjemsted i et
bestemt land eller område
2
substantivert
EKSEMPEL
-
snakke spansk som en innfødt
SITATER
-
de innfødte [på Malta] viste ikke liten menneskekjærlighet mot oss(Apg 28,2; 2011: innbyggerne der)
-
en og samme rett skal gjelde for eder [dvs. dere israelitter], den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte(3 Mos 24,22; 2011: enten dere er innflyttere eller født i landet)
2.1
kan oppfattes støtende
person som tilhører den opprinnelige befolkningen i land
utenfor Europa
SITATER
-
den lavere, engelske middelstands forakt og angst for dem som du typisk nok kaller for «de innfødte»
-
mens han var [på Sumatra] fikk han et barn – min mor – med en halvt innfødt, halvt engelsk kvinne
-
en innfødt som lød navnet Samoset, vandret inn i Plymouth-kolonien … og gjorde seg forstått på engelsk
2.2
spøkefullt
innbygger på mindre sted
SITATER
-
[gården] manglede den selv for en «indfødt» nødvendige komfort
-
han maatte have været blind hele sit liv, og samtlige indfødte med ham
-
den lille danske Thea og den dumme «indfødte» Bergitte