Det Norske Akademis Ordbok

innforlive

innforlive 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLinnforlivet, innforlivet, innforlivelse
preteritum
innforlivet
perfektum partisipp
innforlivet
verbalsubstantiv
innforlivelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´n:fårlivə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk einverleiben, trolig etter latin incorporare; se inkorporere; jf. svensk införleva
BETYDNING OG BRUK
litterært
 gjøre til en levende del av
; inkorporere
; innlemme
SITATER
  • erindringen … innforliver fortiden i nutiden
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 207–208 1928)
  • [prester] prøvet at indforlive gudsdommene i kristendommen
     (Morgenbladet 1929/149/4/5)
  • de tre hovedrollers innehavere … var helt innforlivet i sine partier
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1932/137/3/4)
  • denne rest av kristendom … har Rousseau ingen vanskelighet med å innforlive i sin naturreligion
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 104 1958)
  • man har gått for langt i å innforlive det nordiske i den hjemlige politiske prosess
     (Aftenposten 06.07.1993/7)
  • innforlivet som jeg var med våre urokkelige rutiner hadde jeg … aldri ønsket at noen skulle slutte
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 73 1998)
refleksivt
 
innforlive seg
,
innforlives
 gjøre seg fortrolig med
; venne seg til
SITAT
i adjektivisk perfektum partisipp
 
innforlivet
 fortrolig
; som har god kjennskap til
EKSEMPEL
  • de er innforlivet med forholdene
SITATER
  • de forstaar hverandre fuldkommen, er saa godt indforlevd med hverandre
     (Gabriel Scott Kilden 184 1918)
  • den eneste poesi han var innforlivet med
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 18 1943)
  • lærerike essays med innforlivede perspektiver på [musikk og litteratur]
     (Morgenbladet 14.03.2014/51)
  • [romanen] forteller innforlivet om levemåter og betingelser som på avgjørende måter skiller seg fra vår norske alminnelighet
     (Morgenbladet 08.05.2015/50)