inkorporere
verb
MODERAT BOKMÅLinkorporerte, inkorporert, inkorporering 
preteritum
inkorporerte
perfektum partisipp
inkorporert
verbalsubstantiv
inkorporering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inkårpore:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin incorporare, til corpus 'kropp'; jf. suffikset in-; jf. tysk inkorporieren, fransk incorporer
BETYDNING OG BRUK
1
innarbeide (noe) i noe annet
EKSEMPEL
-
endringene ble inkorporert i lovteksten
SITATER
-
hvordan kan teologien inkorporere og bruke det sosiologiske materiale på en måte som ikke strider mot sosiologiens saklighetskrav?
-
de nevnte trygder [er] «inkorporert» i folketrygden(Glåmdalen 1971/9/9/4)
-
jeg inkorporerte det radikale talemålet i skriften(Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
2
innlemme som del
SITATER
-
[artiklene] ble inkorporert i min roman 16.07.41(Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
-
republikken kollapset og ble inkorporert i Sovjetunionen(Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)