Det Norske Akademis Ordbok

innfordre

innfordre 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av inn og fordre; jf. svensk infordra, tysk einfordern; se også innfordring
BETYDNING OG BRUK
kreve inn
; innkreve
SITATER
  • indfordre sin fædrene-arv
     (P.A. Munch Det norske folks historie IV,1 222 1858)
  • penger som er innfordret for en annen
     (Oddvar Høidal Quisling 573 1988)
  • sto du registrert som eier av kjøretøyet 1. januar 2005, er du ansvarlig for å betale kravet for i år. Ubetalt årsavgift vil bli innfordret
     (Aftenposten 22.02.2005/22)