innfart
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å fare, kjøre, seile inn
| jf. fart
SITAT
-
Romeo Cavallin skuer utover havet … ved innfarten til havna på den vesle øya Lampedusa(Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
2
vei inn (til noe)
; innkjørsel
SITAT
-
den mørke SUVen … ventet tålmodig ved innfarten til hun hadde bestemt seg(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)