innballere verb FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI etter tysk einballieren, fra fransk emballer; se også innballering BETYDNING OG BRUK sjelden emballere ; pakke inn ; omgi med (isolerende, beskyttende) lag SITAT [glasskuppelen] blev fyldt med papirstrimler og vel indballeret i din køie (Jonas Lie Rutland 255 1880)