Det Norske Akademis Ordbok

inkvisitt

inkvisitt 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; inkvisitten, inkvisitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inkvisitten
ubestemt form flertall
inkvisitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inkvisi´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin inquisitus, substantivert perfektum partisipp av inquirere; jf. inkvirere og suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
jus, foreldet
 anklaget person
SITAT
  • inkvisiter, der ikke ville svare paa hvad de blive spurgte om
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,1 289)