inkorporasjon
substantiv
BØYNINGen; inkorporasjonen, inkorporasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inkorporasjonen
ubestemt form flertall
inkorporasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inkårporaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra senlatin incorporatio (genitiv incorporationis) 'legemliggjørelse;
innlemmelse', verbalsubstantiv til incorporare; se inkorporere
BETYDNING OG BRUK
1
det å inkorporere, innarbeide, innlemme
SITATER
-
på Island [ble] sentralkirkelige institusjoner styrket ved inkorporasjoner av lokale kirker(Collegium medievale 2003/294)
-
Opphevelse av forskrift 22. juni 2012 nr. 585 om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS-avtalen(lovdata.no 25.11.2022)| tittel på kongelig resolusjon
2
litterært
SITAT
-
byer som Sodomma, Gomorra, Ninive, Babylon står som inkorporasjonen av synden