Det Norske Akademis Ordbok

inkontinent

inkontinent 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLinkontinent, inkontinente
nøytrum
inkontinent
flertall
inkontinente
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inkontine´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin incontinens (genitiv incontinentis) 'ubehersket'; av in-, se prefikset in-, og continens (genitiv continentis); se kontinent
BETYDNING OG BRUK
som lider av inkontinens, dvs. sviktende evne til å holde på urin og/eller avføring
SITAT
  • [han] var forvandlet til en inkontinent olding
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)