Det Norske Akademis Ordbok

inkontinens

inkontinens 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; inkontinensen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inkontinensen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inkontine´ns], [i´nkontinens]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin incontinentia 'ubeherskethet'; av in-; se prefikset in-, og continentia; se kontinens
BETYDNING OG BRUK
manglende evne til å holde på urin og/eller avføring
SITATER
  • inkontinens er først og fremst et kvinneproblem
     (Aftenposten 1991/64/13/7)
  • Mette peker på at underlivsskader og inkontinens etter fødsler bare er en side av ettervirkningene av fødsel og graviditet
     (Liv Bjørnhaug Johansen Diagnose: kvinne 89 2023)