Det Norske Akademis Ordbok

inkongruens

inkongruens 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; inkongruensen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inkongruensen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin incongruentia; av in- og congruentia 'overensstemmelse, symmetri'; jf. kongruens
BETYDNING OG BRUK
manglende sammenfall eller samsvar
; det ikke å være kongruent
; manglende kongruens
SITATER
  • det er et merkelig og for så vidt interessant fenomen i vår tid denne inkongruens mellom meget høy erkjennelse og en ytterst slett og inkonsekvent formell utnyttelse
     (Verdens Gang 29.12.1951/8)
  • gapet mellom idealforestillinger og den faktiske eksistens gir en «inkongruens» som forklarer humoren som spenningen mellom to uforenlige størrelser innenfor ett og samme objekt
     (Aftenposten 25.04.1990/50)
  • dagens begrepsbruk [har] en pussig inkongruens: Mange vil gjerne være liberale, men svært få vil kategoriseres som liberalister
     (Morgenbladet 29.05.2009/35)