inklinere
verb
MODERAT BOKMÅLinklinerte, inklinert, inklinering 
preteritum
inklinerte
perfektum partisipp
inklinert
verbalsubstantiv
inklinering
UTTALE[inkline:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin inclinare, grunnbetydning 'bøye inn(over)'
BETYDNING OG BRUK
1
fysikk
danne en spiss vinkel med et horisontalt plan
2
om eldre forhold
bukke, neie (for en, særlig for å engasjere til dans)
SITATER
-
[i mangel av andre] inklinerer de [backfischene] for mig
-
Her kom en kavallér med to damer hen og inklinerte for løitnanten(Amalie Skram Samlede Værker II 440)
2.1
overført
SITAT
-
han inklinerte meget for den engelske nasjon og var viss på at de var gode sjøfolk
3
foreldet
være, vise seg forelsket
EKSEMPEL
-
inklinere for en dame