inkarnat
substantiv
BØYNINGet; inkarnatet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
inkarnatet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inkarna:´t]
ETYMOLOGI
via fransk incarnat, fra italiensk incarnato (adjektiv),
av latin incarnatus 'som er blitt til kjøtt', perfektum partisipp av incarnare; se inkarnere
BETYDNING OG BRUK
foreldet
kjøttfarge
; hudfarge
SITAT
-
hun havde hint blomstrende incarnat, der følger med en riig haarvæxt